Jeg skriver setninger inne i munnen min med tungen mot kinnet.
Setninger ingen andre kan lese.

Jeg skulle ønske jeg kunne sitere meg selv. Kanskje det er hele poenget med å skrive dikt? Sitere seg selv, dele setningene opp på odde steder og kalle det et dikt? 

(Dette er et sitat)

Leser i et dameblad om hvordan selvhjelpslitteratur ikke hjelper. Teksten slutter med tips til hvordan man kan gi litt mer faen. Jeg synes det høres ut som selvhjelp. Hva faen.

Mamma sammenlikner meg med Dostojevskij
Sier jeg er underfundig,

Underbevisstheten min vil overbevise meg
om at hun tar feil
og
at jeg dessuten
er dum.

Tårene mine får du aldri.

jeg sparer på øyeblikk jeg ikke har opplevd, og tenker at det å skrive om dem kanskje gjør dem virkelige. 

school of self development / school of self destruction 

de snille fortjener de snille

et bursdagssmil, en helt, en venn, vårsol og fine farger. det er april så langt.

alle skal få. det er folkets rus.  å vite at vi alle har rett på noe, at vi alle skal få vår dose, at det skal bli vår tur. vi lar oss rive med, lar oss bedøve. jeg trekker inn min dose. kjenner meg med ett som en del av velferdsstaten. det er da ikke så ensomt det?

på surfekurs lærte jeg å telle bølger. den tredje er den minste, da skal man forberede seg på den fjerde bølgen. den største. forberede seg på å være rask i bevegelsene, dra seg opp på brettet, finne balansen, vende blikket mot stranden, og reise seg. jeg er den tredje bølgen, de andre er den fjerde. 

de forteller meg små historier om slektninger og forfedre, og jeg kjenner meg så nær dem, som om de er meg, eller jeg er dem, det er vanskelig å si. de sier alltid at jeg ville likt henne så godt. hun har det mildeste uttrykket av alle i albumene. de aner ingenting om hvor godt vi kjenner hverandre.

de lar fordommene gro, så sårene forblir åpne. det er det eneste de kan, og de gjør det skamløst, krever sin rett og vifter med ord som ytringsfrihet og demokrati, som overdimensjonerte flagg. jeg blir uvel.

det finnes ikke annet enn muligheter

finn en som er ved sine fulle fem. finn ut om de fulle fem er fem feil.

plutselig handler alt om å finne seg selv. kanskje helt naturlig i starten av tyveårene, men jeg har alltid følt jeg kjente meg selv godt. jeg kjenner verdiene mine, interessene mine og vet godt hva jeg liker og misliker. allikevel oppsøker jeg alt mulig for et bredere perspektiv. ser peer gynt og lurer på hvor mye man kan lyve for seg selv før man ikke skiller det fra virkeligheten. hvor lenge kan jeg fortelle meg selv at verdiene mine er de viktigste og riktigste for meg før jeg ikke lenger vurderer andres syn? 

hva betyr det i det hele tatt å være seg selv? jeg har en liste med punkter over hvem jeg tror jeg er, i tilfelle jeg skulle komme til å glemme det.

lurer meg selv til å tro at noen ser på meg når jeg sover. er så god til å lure meg selv at jeg ikke forstår at det er løgn. drøm du lyver. nei jeg gjør ei, svarer jeg, og glemmer om det er meg selv eller drømmen jeg føler meg mest hjemme i.

det lukter forandring og alt er annerledes 

tenk å trues til tillit

tenk å trues til trygghet

1. Du skal ikke ha andre guder enn deg selv.
2. Du skal ikke misbruke din egen tid.
3. Du skal holde dine livsønsker hellige.
4. Du skal hedre deg selv og din person.
5. Du skal ikke være så hard mot deg selv.
6. Du skal være tro mot din personlighet.
7. Du skal beundre deg selv som du beundrer andre.
8. Du skal ikke tale stygt om deg selv.
9. Du skal holde fødselsdagen din hellig.
10. Du skal ikke vente på at din ektefelle, din neste, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste, skal elske deg. Du skal elske deg selv først.

jeg har begynt å være ekspert nå

jeg har et nytt mantra: jeg savner sommeren. gjentar det en gang i timen.
jeg har et annet mantra: jeg elsker norge. jeg savner norge. gjentar det daglig.

jeg vil være sånn som de skriver i flammebøkene. de er så fine. 

jeg vet ikke hva mindfulness betyr, men jeg tror jeg er full av det
-herman

livet kort oppsummert / livet, kort oppsummert

har byttet favorittfilm
føler meg som født på ny

alt handler om annerledeshet i livet mitt. leser plutselig overalt om ting som er annerledes. i bunn og grunn er alt virkelig annerledes. det kunne i allefall vært det. 

løfter glasset, men bommer, og vannet renner på innsiden av t-skjorten, den klistrer seg til den allerede kalde huden min. det er ikke rettferdig. skal jeg ikke klare de mest basale tingene engang?

livsmotto

gleder meg til jeg blir frelst

dødelig overdose av livsgnist

tidsfordriv, biblioteksbesøk, mellommåltid

jeg vil ikke være annerledes enn meg selv

sykler midt i sykkelstien, med et skjold av syklende mennesker rundt meg. tenker at de er en parade som eksisterer for å beskytte og passe på meg, så ingen skal kunne skade meg. 

 

mer bestierail med tak, trikker, fine truser, slovakiske bokomslag og bestevenn

bestierailfooties / disse føttene har reist langt